Minusarbeid

...er et begrep jeg lærte av å sy kostymer til UKErevyen. Når du etter endt vakt i sum har tatt opp mer enn du har sydd sammen, da er det ingen ord mer beskrivende enn minusarbeid.

I dag gjør jeg kanskje ikke minusarbeid, men jeg gjør ikke arbeid heller. Jeg har sittet på lesesalen i tre og en halv time. Hittil har jeg lest alle Ingrids blogginnlegg fra de siste to månedene inkludert kommentarer, hatt litt PMS-gråting på do, åpnet matteboken, vært et følelsesmessig vrak flere ganger og ellers oppdatert Twitter og Face. Jeg har vurdert å gå hjem, men jeg håper stadig på at noe skal bli gjort etterhvert. Planen var jo å være her til syv, da er det filmvisning på IPD. Dessuten tror jeg det er trygt å si at jeg ikke har gått av enda mer ro til å tenke over hva jeg egentlig tenker. Det går jo ikke an, det er bare noe man later som. Å tenke på hva man tenker påvirker tankene. Eller noe annet semi-dypt. Objektivitet gir det neppe.

PMS og fylleangst (det er mandag)

Det er mandag og passer seg med en nedadgående tankespiral:

Det viser seg at jeg takler følelsesmessig forvirring og usikkerhet ved å oppføre meg som en tulling i flere uker. Skulle ønske det hjalp.

Jeg trenger ingen hobbypsykolog for å fortelle meg at jeg gjør dumme ting i håp om at det skal åpne øynene mine for hva jeg egentlig vil. Det er jo derfor jeg gjør det.

I mangel på en ny helg å fylle med flere dumheter har jeg blitt aktiv på Twitter, med den forventningen at det skal hjelpe meg å få orden på livet mitt. I så måte er jeg jo en ganske gjennomsnittelig fjortis, noe som passer bra med oppførselen min i det siste. So far, so good tenker jeg.

I dag åpnet jeg planleggeren min for første gang siden onsdag og har ennå bakoversveis etter oppdagelsen av at jeg på torsdag har vært sammen med Doster i tre år. The Happy Couple. Jeg skulle ledd hvis jeg ikke alt prøvde så hardt å gråte.

Bølge-fancy

Jeg liker bølger. Skikkelig godt merker jeg. Særlig sånne som Tuna Laguna har på coveret til den nye platen sin, og på plakaten som jeg rappet fra dørene til gamle Brukbar i dag tidlig:

Sant skal sies så har jeg egentlig bare hørt om bandet fordi de har så fin plakat, spottet den utenfor Storås på fredag og har ønsket meg den (riktignok uten sprittusj) siden da.

Viser seg av Tuna laguna lager instrumental indierock og er skikkelig ålrejt, hvilket jo gjør meg litt deppa over at plakaten reklamerer for en konsert som var nå på torsdag. "Kjipt, trist, leit!" som min Kjære sier. Surt, med andre ord. [myspace]

Faktisk er disse bølgene enda stiligere enn "The Great wave off Kanagawa" av Hokusai, som finnes i plakatform i minst ett av ti venteværelser her i landet. Jeg liker dem like godt, hvis ikke bedre, enn disse flammene jeg fant på teknisk museum under "Turist i egen by" i fjor. Det er forresten en knall-dag, en av mange ting jeg savner ved å bo i Oslo.

Definitivt verstevenn.

"Kan det bli overdose hvis jeg tar mer enn to tabletter med tranebærekstrakt?"

Jeg kan jo ikke tvile på at hun er Verstevennen når hun ringer meg på jobb for at jeg skal sjekke risikoen ved å få i seg for mye antioksidanter.

Det kan bare gå én vei...!

Jeg vil gjerne få oppsummere sommeren 2007, i den tro at det tross alt ikke kan bli verre:

Nær familie

Hele familien Vedeler skammer seg over at det var vaskehjelpen, ikke oss, som hang bildet av Verstevennen på oppslagstavlen over kjøkkenbenken.

Mamma Vedeler sa i ettertid at nå kunne hun, i det minste, om noen spurte om det var datteren hennes svare at det er litt uklart.

På den lyse siden: selv i svart-hvitt er det åpenbart at Tin er temmelig vel-tænet, noe jeg mistenker at veier opp en hel del.

Leve en drøm

Da jeg ikke ville reise hjemmefra på søndag, for så å oppdage at jeg var et halvt norge nord for hjemme, ble det ganske lenge til august.

Når jeg ser på dette bildet av en perfekt søndag i solen, synes jeg i grunn det er mer enn lenge nok til neste helg.

Tilgi Pøzz for den stemningsødeleggende luen og boblejakken - han har ørebetennelse!